Hvorvidt svikt i kognitive funksjoner skaper problemer for personer i hverdagen, avhenger av alvorlighetsgrad. Et annet viktig forhold, er i hvilken grad de kognitive ferdighetene passer inn i det livet personen lever. Har man for eksempel en jobb som er veldig rutinepreget og forutsigbar, kan det hende at eksekutiv dysfunksjon eller liknende ikke har så store konsekvenser som hvis man har en jobb som krever stor grad av fleksibilitet og oversikt. Det samme gjelder for fritidsaktiviteter og familieliv. Det er viktig å være bevisst at også mildere kognitiv påvirkning kan gi vansker med å fungere i hverdagen. Ved mild kognitiv påvirkning kan det også være vanskelig å skape forståelse for personens utfordringer, både for personen selv og for de rundt.

Utviklingshemming

Utviklingshemming er en medfødt eller tidlig ervervet tilstand kjennetegnet av varig redusert kognitiv og adaptiv fungering. Det er tre diagnosekriterier:
  • Intellektuell kapasitet skal være betydelig under gjennomsnittet (IQ under 70)
  • Adaptiv atferd er mangelfull (redusert selvstendighet og sosial fungering i forhold til den aktuelle alderen og kulturelle gruppen)
  • Tilstanden skal være til stede i løpet av barne- og ungdomstiden
Evnenivå er noe som måles gjennom evnetester, populært kalt intelligenstester. Evnetester måler hvilke forutsetninger man har for å lære. De mest brukte evnetestene er Wechsler-testene. Disse finnes i en versjon for voksne (WAIS-IV), en versjon for skolebarn (WISC-V) og en versjon for førskolebarn (WPPSI-IV). Det finnes også andre tester som kan egne seg, avhengig av formålet med undersøkelsen. Noen tester kan gjennomføres uten språklig instruksjon og kan være nyttige for å se på intellektuell evne hos personer uten språk eller med svak norsk-språklig kompetanse. Evnetester gjennomføres kun på indikasjon, det vil si at den utføres kun i det offentlige helsevesen på personer som har vansker. Resultatene på en evnetest uttrykkes i et IQ-tall. Disse representerer en normalfordeling, det vil si at de angir hvor mye over eller under en person skårer enn gjennomsnittet. Gjennomsnitts-IQ er 100. Dersom en person skårer lavere enn 70 i IQ, betyr det at de skårer så betydelig under gjennomsnittet at det bør vurderes om personen kan ha en utviklingshemming. Diagnosen utviklingshemming graderes i lett, moderat, alvorlig og dyp grad. 85 % har lett utviklingshemming, mens 15 % har moderat, alvorlig eller dyp grad. I det europeiske diagnosesystemet heter diagnosen psykisk utviklingshemming, men i dag bruker fagmiljøet som regel begrepet utviklingshemming. Dette fordi diagnosen ikke har noe med psykiske lidelser å gjøre. Det er stor variasjon innad i gruppen med tanke på fungering. Noen vil ha store funksjonshindringer og vil trenge mye hjelp gjennom hele livet. Andre kan i voksen alder være i stand til å arbeide og ha gode sosiale relasjoner. Personer med diagnosen utviklingshemning vil altså ha svært ulike individuelle utfordringer. Utviklingshemming er en tilstand og ikke en sykdom. Det er viktig å understreke at man kan leve et fullgodt, meningsfylt og lykkelig liv med utviklingshemming.

Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Ved disse tilstandene er utviklingen på spesifikke områder forsinket. Noen har bare ett område man strever med, men det er ikke uvanlig å ha forsinket utvikling på flere områder, for eksempel vansker med både språk og motorikk. Dette omtales ofte som lærevansker. Dette er tilstander som oppstår i barndommen, og som man anser er nært knyttet til hjernen og sentralnervesystemet. I det europeiske diagnosesystemet deler man inn i følgende undergrupper:
  • Spesifikke utviklingsforstyrrelser av tale og språk:  Artikulasjonsforstyrrelse  Ekspressiv språkforstyrrelse  Impressiv språkforstyrrelse .
  • Spesifikke utviklingsforstyrrelser av skoleferdigheter:  Dysleksi  Lese- og skrivevansker.  Forstyrrelser i regneferdigheter .
  • Spesifikk utviklingsforstyrrelse av motoriske ferdigheter .
  • Blandet utviklingsforstyrrelse av spesifikke ferdigheter
Man ser en økt risiko for å utvikle psykiske vansker ved disse diagnosene. Man tenker ofte at de psykiske vanskene er sekundære til de belastningene som barna opplever ved å ha en utviklingsforstyrrelse, da det påvirker samspill med jevnaldrende og med fungering på skolen. Justering av krav i hverdagen er derfor ofte et viktig virkemiddel for å forebygge og behandle psykisk uhelse.

Nonverbale lærevansker

Nonverbale lærevansker er når personen har en signifikant forskjell mellom sine verbale evner og sine perseptuelle evner når man ser på resultatene fra personens evnetest. De har vansker med å oppfatte og bearbeide synsinntrykk, til å orientere seg (rom- og retningssans), berøringssans, evne til sammensatt motorikk, generell problemløsning, mønstergjenkjenning, forholde seg til nye situasjoner og sosial kommunikasjon. Samtidig kan personen ha velutviklede verbale evner. De kan ha godt ordforråd, god forståelse, være gode til å lytte og kan lese og skrive teknisk adekvat. Samtidig kan de ha vansker med å se helheter eller å trekke ut essensen av en historie. Ofte arter det seg svært ulikt fra person til person, men eksempler kan være:
  • vansker med oppfattelse av tid, størrelser, fart, avstand og høyde
  • fin- og grovmotorisk klossethet
  • eksekutive vansker
  • vansker med matematikk og avanserte lese ferdigheter
  • husker ikke- verbal informasjon
  • vansker med å kjenne igjen ansiktsuttrykk og følelser hos andre
  • legger ikke merke til andres reaksjoner på det man sier og gjør
  • avhengig av det språklige - kan snakke veldig mye, stille mye spørsmål eller avbryte andre, «oversharing».
  • sliter med å oppfatte sarkasme, humor og andre nyanser i den nonverbale kommunikasjonen
  • vansker med å forstå intimsoner
  • detaljorientert, oppfatter ikke «det store bildet».
Fordi det er så stor forskjell fra de verbale evnene, så kan personen lett overvurderes. Det er økende enighet om at det finnes en nonverbal kognitiv evneprofil. Det er imidlertid ikke en formell diagnose i det europeiske eller amerikanske diagnosesystemet, og den er derfor mindre kjent og kan lettere overses.

Borderline intellektuell fungering

Dette begrepet tilsier at en person skårer lavt, men innenfor gjennomsnittsområdet på de fleste kognitive funksjoner. Det vil altså si en IQ på mellom 70-84. Borderline intellektuell fungering er ikke en diagnose i det europeiske diagnosesystemet, men det er en del forskning på at personer som har et kognitivt nivå i dette spekteret er mer sårbare for psykisk uhelse og rusmisbruk. Frambu har erfaring med at noen personer med denne kognitive evneprofilen kan ha behov for mange av de samme tilretteleggingene som personer med lett utviklingshemming, eksempelvis for å nyttiggjøre seg av behandling for psykiske lidelser.

Initiativ

Mangel på initiativ kan ha flere årsaker, men kan skyldes svikt i kognitive funksjoner. Initiativ mangel kan være knyttet til problemer med hukommelse. Man kan oppleve at ting man skal gjøre eller er blitt bedt om å gjøre forsvinner svært fort fra korttidshukommelsen. For andre er det knyttet til svikt i eksekutive funksjoner, og da spesifikt evnen til å sette seg selv i gang med aktiviteter. Dette innebærer at personen vet og kan hva de skal, men de sliter med den delen av hjernen som igangsetter aktivitet (“START” knappen i hjernen). De kan være i behov av en ytre “igangsetter”- om det er en annen person eller et kognitivt hjelpemiddel.

Latens

Latens er et ofte brukt begrep når man snakker om kognitiv svikt. Det betyr at personen bruker lang tid på å produsere en respons etter å ha blitt snakket til, eller at det tar tid fra man gir en beskjed til personen reagerer. Det kan være mange årsaker til at en person har lang latens tid. Det kan skyldes at man bruker mer tid på å ta inn, bearbeide, forstå og produsere et svar/respons. Det kan og skyldes ordletingsvansker, munnmotoriske forhold eller vansker med hukommelse og konsentrasjon. Den kan også endre seg med alder, ved tretthet og ved påvirkning av medikamenter og rusmidler. Latenstid forekommer også hos noen personer med autismespekterforstyrrelser, og hos personer med alvorlige psykiske lidelser, som alvorlig depresjon eller psykose.

Ytre faktorer som kan påvirke kognitiv funksjon

Ytre faktorer som økt trettbarhet (fatigue), stress, somatiske lidelser, søvnproblemer, respiratoriske vansker, ernæringsvansker og psykiske lidelser vil kunne påvirke en persons prestasjon på kognitive evnetester. Det vil kunne bety relativt mye for resultatene på enkelte av deltestene som gjennomføres i en mer omfattende nevropsykologisk utredning. Behandling for dette bør så langt det lar seg gjøre optimaliseres før man gjennomfører en slik utredning. . Denne artikkelen ble faglig oppdatert 2. mai 2024 .